Fest og spetakkel i Mancaven!

Ibrahim Fazlics nye forestilling «TORVALD» undersøker maskulinitet og omsorg. Vi møter en fordreid samtidsversjon av den forlatte ektemannen fra Ibsens verdenskjente Dukkehjem. Om kveldene, når han er alene i villaen sin, skrider han ned i kjellerstuen og slipper sin egen mannlighet løs. Han er vrang, taletrengt og underkjent.

Siden teaterstykket om hjemmet mitt hadde urpremiere i 1879, har jeg blitt svartmalt som den norske litteratur- og teaterhistoriens største misogynist. Da stykket ble spilt i Tyskland, endret de også tittelen fra å handle om mitt hjem til å handle om min ekskone.

Det er på tide at min stemme blir hørt.
Jeg er Torvald,
jeg er mangfold,
hør godt etter
for jeg har mye på hjertet.

Med forestillingen søker Fazlic etter det konstruktivt maskuline. For å jobbe med representasjon og inkludering, har han invitert inn en hvit, heterofil, middelaldrende, cis-mannlig skuespiller uten funksjonsvariasjon, som leses av andre som, og er, kun norsk. Sammen undersøker de mennesket bak stereotypien «hvit mann som pusher femti», for å se om det er noe han kan lære oss.

Men dette er på ingen måte en forestilling av det sentimentale slaget. Det er ekspressivt, interaktivt, mørkt, ekstatisk og overskridende. En fest for de tilsidesatte, der det du kanskje trodde var irrelevant, igjen blir relevant.