STUMFILM er en forestilling eller en fantasi. En drøm om det som kanskje var og det som kanskje kunne bli. Et sted der sorga over å miste vokser sammen med sorga over en verden som faller fra hverandre.

Vi møter et menneske i overveldende ensomhet – fanga i en billedstrøm. Hun påkaller, bønnfaller, slåss og blir slått til jorda, mens hun kjemper seg gjennom et støyende flimmer av minner og inntrykk – som å zappe gjennom tv-kanaler.

Vi dras inn i et basketak mellom en billedmetta tekstkropp og en kjempende skuespillerkropp. Vi ser slående tablåer som antennes av et dirrende skuespillernærvær. Ine Marie Wilmann tar oss fra det ekspressive og groteske, til det nakne, hudløse, fra det mørkeste mørke, til et tindrende håp. Det vakre og det monstrøse vokser sammen, når hun fortærer det hun lengter etter og det hun frykter mest med like stor glupskhet. Og tygger i stykker forskjellen.

STUMFILM drives like mye av en mektig poetisk tekst som av kroppen, bildene og lydlandskapet som manes frem. En levende installasjon og en flerstemt solo i klem mellom dystopi og utopi. Det er en forestilling om mennesketap og verdenstap, der vi drar oss tilbake til det innerste rommet bare for å oppdage at verden blør inn overalt.

STUMFILM var del av programmet til Bergen Dramatikkfestival 2022 i en tidligere versjon, da teksten var av tre vinnertekster valgt ut  fra Cornerstone sin åpne utlysning til festivalen. Vi er så stolte av å ha satt sammen det kunstneriske teamet, som nå bygger videre på materialet og lager en fullskala forestilling som i tillegg til visning hos Cornerstone i Bergen skal turnere til gode venner på Vestlandet som Teaterfestivalen i Fjaler og TOU Scene, samt Vega Scene i Oslo.

Etter forestillingen lørdag 14. september inviterer vi til kunstnersamtale med skuespiller Ine Wilmann, regissør Rebekka Nilsson og scenograf Silje Sandodde Kise.

OMTALE

Teaterforestillingen «Stumfilm» av Sara Li Stensrud lokker fram det bestialske i det eventyrlige livet. (...)

Skuespiller Ine Marie Wilmanns kraftprestasjon bidrar til at en viltvoksende tekst om tap i både personlig og overført betydning, løftes opp på et fascinerende plan (...)

«Stumfilm» som teater handler om assosiasjoner over tapte illusjoner, over fortidens forhåpninger om en bedre framtid, over undergangens konsekvenser  (...)

Som teater bli teksten ammunisjonen som bombarderer tilskueren med skildringer egnet til å både egge, more og frastøte (...)

Dette er som om Asbjørnsen og Moes eventyrlige mørke skulle blitt bearbeidet og grotesk forstørret av kunstneren Vanessa Baird, understøttet dels av regissør Rebekka Nilsson samarbeid med skuespilleren, men kanskje i enda større grad av Matthías Sigurðssons lyddesign. Det er i lydene personlighetene, figurene og samhandlingene skapes vel så mye som i den fysiske framtoningen. 

- Dagsavisen

.. denna text är underlig, bråkig, rakt på och poetisk på samma gång. En text som nästan gått i upplösning, kanske har lösts upp i apokalypsens virrvarr, eller liknande. (…)

Det här är en föreställning där du själv fyller i luckorna. Regin och den fantastsiska kostymen hjälper till med tyngdpunkterna. Framför allt Wilmann, med hennes påhittiga figurer och fysiska spel.

– Norsk Shakespearetidsskrift

OMTALE STUMFILM 2022

… lykkes med å kombinere en scenografisk idé med en intens skuespillerprestasjon. Stensruds tekst er tettpakket av poetiske bilder (...) 

... Det er voldsomt og skjørt og helt egenartet.

– Scenekunst.no

…en sanselig og burlesk tekst i tre deler (…)

Skuespiller Ine Marie Willmann fremfører teksten som en monolog. (…) Kombinasjonen av tekstens karakter (…) og de fysisk anstrengende positurene, fikk meg til å tenke på Heiner Müllers dramatikk og Odin Teatrets fysiske og situasjonelle tilnærming til teater. Et spennende formuttrykk, som vi ikke er bortskjemt med i Norge.

– Norsk Shakespearetidsskrift